Tips til studieteknikk

Hva gjør du når pensum er kjøpt inn, og tiden er inne for virkelig å sette i gang? Her får du nyttige tips om studieteknikk som kan gjøre det lettere å komme gjennom pensum.

Planlegging

Planlegging er alfa og omega i studiene. Hvis du ikke planlegger hva du skal gjøre så kan tiden din bli spist opp av tidsrøvere (TV, data, sove til langt på dag, snakkesalige venner, m.m.).

Studiene dine er viktige, men hvis du planlegger og bruker tiden effektivt så får du tid til både studiene og det å være sosial. Man vil da ha god samvittighet til å gjøre fritidsaktivitetene, fordi man har gjort det man har planlagt å gjøre av studieaktiviteter.

Slik gjør du: Bruk et A4 ark og lag en plan for semesteret. Når har du eksamen? Hvilke tidsfrister er viktige? Når har du innleveringer av prosjektarbeid m.m.? Dette er din langsiktige plan. Sett også opp en ukeplan, hver søndag. Her fører du opp hva som skal gjøres i løpet av uka, innleveringer, repetisjon, nytt stoff m.m. Dagsplan lager du dagen før. Når gjør du hva og hvor?. Hva skal du gjøre på lesesalen mandag kl.10.00-12.00? Hvilke oppgaver skal du gjøre? Hvilke innleveringer? Hva skal du repetere?

Leseteknikk

Når du skal gå i gang med et nytt semester, nye fag og emner så kan det være lurt å få oversikt over pensum og bøkene.

Kjøp bøkene og kompendiene du skal ha og gå gjennom hver bok. Les innholdslisten, bla gjennom boka. Gjør deg litt kjent med hva du skal gjennom dette semesteret.

Hvis du skal lese en pensumtekst så tar du først en rask gjennomgang av teksten som skal leses. Gå raskt gjennom overskrifter, illustrasjoner og sammendrag. Bruk fem minutt på dette. Når du har begynt å lese teksten så les aktivt. Still deg selv spørsmål til det du prøver å tilegne deg (hva, hvorfor, hvordan, hvem).

Etter leseøkten tar du deg fem minutters selvhøring. Hva lærte jeg? Ta en oppsummering på et papir. Selvhøringen vil hjelpe deg til å få huske stoffet bedre.

Notatteknikk

Notater kan du ta når du er på forelesning eller leser pensum på lesesalen/hybelen. Bruk A4-ark, fordi du da har rikelig med plass. Bruk farger, gjerne samme fargekoding som ved tekstmarkering. Husk at notatene skal du bruke ved repetisjon og eksamensforberedelser. Derfor er det viktig at du skriver tydelig. Du må skjønne hva som står i notatene dine.

Når du er på forelesning er det også viktig å sløse med plassen når du tar notater. Foreleser tegner en figur på tavla, og kommer tilbake til figuren senere for å føye på tekst og piler. Hvis du da har skrevet tett så blir notatene dine uoversiktlige når du føyer til det samme som foreleseren. Ta også gjerne notater i pensumbøkene dine. Skriv små stikkord i margen til teksten. Det finnes ingen medaljer for de studentene som har de minst brukte bøkene.

Når du skal skrive ned noe foreleser forklarer så prøv om du kan formulere det med dine egne ord.

Etter forelesning går du gjennom notatene dine for å supplere dem. Gå gjennom notatene mens de er ferske. Hvis du venter så har du glemt mye av det som ble sagt i forelesningen og du har også glemt mange av de spørsmålene som du lurte på underveis.

Fordeler:

• bedrer konsentrasjonen
• enklere repetisjon
• letter innlæringen
• oversikt over stoffet

Tekstmarkering

Ved bruk av tekstmarkering markerer du ca. 20% av teksten. Noen steder må du markere mer, mens du på andreplasser markerer lite. Det kan være nyttig å markere hele setninger istedenfor stikkord, fordi man kan få problemer med å forstå hva som menes med bare stikkordmarkering. Bruk fargekoding når du tekstmarkerer, rødt på overskrifter, grønt på forklaringer/eksempler, blått på fakta og oransje på definisjoner.

Hvis du ikke har brukt tekstmarkering tidligere så kan det være lurt å begynne forsiktig med f.eks. to farger. En viktig ting er å tekstmarkere ved andre gjennomlesning. Hvis ikke kan det bli for mye som blir tekstmarkert.

Fordeler:

• mer aktiv
• aktiviserer hjernen
• finner lettere tilbake til viktig informasjon
• forenkler repetisjon

Repetisjon

Du vil ofte oppleve at pensum du leste for en måned er gått i glemmeboken. Hva kan du gjøre med det?

Den beste måten er å repetere systematisk. Jo flere ganger du repeterer stoffet jo lenger og bedre husker du det. Du vil overføre mer og mer fra korttidshukommelsen til langtidshukommelsen.

Når skal du repetere? Repeter dagen etter at du har gjennomgått noe nytt. Andre repetisjon tar du etter en uke, tredje repetisjon etter en måned og siste repetisjon før eksamen. Jevnlig repetisjon med bruk av forelesningsnotater og det du har tekstmarkert, vil få repetisjonene til å gå raskt.

Selvhøring er en form for repetisjon som man bruker rett etter en forelesning eller en studieøkt. Man tenker gjennom hva man har lært og skriver det ned på et ark. Denne metoden er med på å få deg til å huske bedre stoffet du nettopp har lært.

Husk å repeter!

Fordeler:

• jo mer du kan, jo mer lærer du
• sparer tid
• eksamensperioden blir lettere

Tankekart

Tankekart, hjernekart eller mind map. Kjært barn har mange navn.

Mange synes det er enkelt å repetere ting ved å bruke tankekart. Det er også en nyttig metode å bruke for dem som sliter med dysleksi.

Den klikkbare lenken i teksten viser et eksempel på et tankekart over studieteknikker. Boksen i sentrum av tankekartet heter Studieteknikk. På denne "boksen" er det hektet på fire bokser med navnene notatteknikk, tekstmarkering, repetisjon og leseteknikk. På disse igjen er det hektet på mer stikkord/små setninger som sier mer om hva det går ut på.

Det finnes bøker som gir innføring i bruk av tankekart for dem som ønsker å prøve ut denne metoden.

Musikk til studiene

Du har kanskje hørt at det skal hjelpe å lytte til musikk når man studerer?

Hvis du leser pensum så bruker du bare den ene hjernehalvdelen, men ved å lytte til musikk så vil du aktivisere den andre hjernehalvdelen også.

Rolig musikk, og da helst barokkmusikk skal være bra. Komponistene Händel og Bach har musikk som du kan ta i bruk. Hvis du ikke liker klassisk musikk og irriterer deg grønn, så kan du prøve med rolig instrumentalmusikk. Musikk med synging er ikke bra fordi man kan henge seg opp i teksten. Plateselskapet Naxos har gitt ut en CD som heter "Klassiske stemninger, til studiene".

Folk er forskjellige. Noen konsentrerer seg best når det er rolig, mens andre blir urolige av at det er stille. Prøv deg fram. Hvordan liker du det? Hva fungerer og hva fungerer ikke?

Forelesninger

Hva skal du gjøre på en forelesning? Lese avisen?

Når forelesningen er dårlig så kan det være like nyttig å lese avisen, men det trenger ikke alltid være foreleser sin skyld. Hva har du gjort for at du skal få utbytte av forelesningen?

Hvis du vet hva som skal gjennomgås på neste forelesning så les kjapt gjennom pensum. Skriv ned spørsmål du måtte ha til teksten eller pensumet. Lag notater i margen på pensumboka. Når du er på forelesningen tar du notater og spør om ting du lurer på hvis anledningen byr seg. Ikke vær redd for å stille spørsmål, det finnes studenter som lurer på det samme som deg.

Når du skal skrive ned det foreleser sier, forsøk å tenke: Lytt - formuler - skriv. Prøv å formuler dine egne setninger som du skriver ned.

Ved å ta notater, lytte og stille spørsmål vil du få bedre utbytte av forelesningene.

Lesesalen

Lesesalen kan gjøre deg effektiv på campus. Istedenfor å lese avisen mellom forelsningene kan du droppe innom lesesalen for å forberede deg til neste forelesning eller gjøre annet studierelatert arbeid.

Noen greier bare å konsentrere seg hvis det er stille. Hvis du har det slik så prøv å finne deg en rolig del av lesesalen. Hvis du derimot blir urolig av å sitte på lesesalen så prøv å sette deg ved utgangsdøren eller du kan prøve å lytte til musikk fra en medbrakt mp3-spiller.

Det som kanskje er mest viktig er å vite på forhånd hva du skal gjøre på lesesalen når du er der. Planlegg dagen før hva du skal gjøre på lesesalen neste dag. Hvis du ikke gjør det, vil du bruke en del energi på lesesalen på å finne ut hva du skal gjøre der.

(Kilde: Studentservice, NTNU)  

Utskriftsvennlig versjon    Kommenter?