Spiseforstyrrelser

Teksten er tatt fra brosjyren "Speil på veggen der... - for deg som strever med kroppen, vekten og maten" Brosjyren ble utgitt av OAS i samarbeid med Statens Ballethøgskole og KHiO.

Tekst: Lege Finn Skårderud, spesialist i psykiatri

En drøm

Det finnes en drøm om at vi skal leve det gode liv. Lykke er et meget stort ord, men allikevel: Vi kunne ønske at litt også falt på hver og en av oss.

Det finnes en drøm om at vi skal leve det gode liv med kroppene våre. At vi kan kjenne velbehag, krype til ro i oss selv, nyte slitenheten eller dele våre kropper med andre på en god og trygg måte. Og at vi kan glemme dem - kroppene - når andre er som mest vanvittig opptatt av å mene noe om hvordan våre kropper skal se ut og te seg.

Kanskje du ikke er der, akkurat nå?

Kanskje det i stedet er mye stress og dressur - med hvordan du ser ut, vekten, leggene, fettet, kaloriene, tankene, hva tenker de andre, vekten, hoftene, fettet, kaloriene - og så videre og så videre? Da er du en blant svært mange.

Eller verre: Kanskje du er i ferd med å miste kontrollen eller allerede har mistet kontrollen over din egen kroppsopptatthet, tankene og hva du gjør med maten? Snakker vi om spiseforstyrrelser? Da er du også en blant mange.

For mye og for lite

Skal vi snakke klart om spiseforstyrrelser, bør vi skille mellom hva man gjør med maten - atferd - og tankene og følelsene bak.

I atferd skiller vi mellom nekteren, renseren og overspiseren.

Anoreksi er å nekte. Anoreksi er å si nei til maten. Tynnheten er attraktiv og fettet er fryktet.  Noen - langt fra alle - bruker i tillegg oppkast som en metode for å rense seg. Overdreven trening er vanlig. Spisevegreren blir heldigvis før eller senere �avslørt� på grunn av sin lave vekt.

Bulimi er overspising med renselse. Å overspise betyr å miste kontroll over matinntaket og å spise mer enn et vanlig måltid.. Noen kaller det et kick. Å rense seg er oftest oppkast, men kan også være faste, trening eller medikamenter for å drive næringen ut. Bulimikeren vil ofte være normalvektig. Og slik kan lidelsen skjules - om man vil det.

Tvangsspising er overspising. Ofte er det �bulimi uten oppkast�. Ukontroll er igjen stikkordet. Overspiseren er overvektig.

Avsporet…?

Spiseforstyrrelser handler alltid om dårlig selvfølelse.
Er det sannsynlig at en svært trygg person med gode evner og tro på egne ressurser, til å tåle skuffelser og til å trøste seg selv noen gang utvikler en spiseforstyrrelse? Den som har lav selvfølelse, vil gjerne gjøre noe med det. Å ha en tynn kropp er i vår kultur blitt et symbol både for skjønnhet og selvkontroll. Og så slanker man seg. Det er løsningen. Men den spiseforstyrrete mister etter en stund kontrollen over dette prosjektet.
Og det går ytterligere utover selvfølelsen. Løsningen blir en del av problemet.

Årsaken til spiseforstyrrelser kan være mange: Arv, familie, livshendelser eller miljø. De individuelle historiene er så mangfoldige. Men det som oftest er svært likt, er hvordan spiseforstyrrelsene skyver vanskelige følelser unna. Den avmagreste har i sultens rus sultet dem vekk. Den som teller kalorier hele døgnet har ikke tid til noe annet. Overspiseren �glemmer� de andre og hverdagen i de intime timene sammen med maten. Oppkasteren kvitter seg med det hun ikke kan fordøye. Indre uro blir utladet i en slik kroppslig dramatikk.

Usikker og forvirret?

Spiseforstyrrelser er ofte å ikke vite: Hva er riktig, hva er galt? Hva er min versjon? Spiseforstyrrelser handler ofte om ambivalens og om at blandete følelser uttrykker seg via kroppen.

De andre blir også forvirret. Foreldre, venner og omgivelser kan synes det er vanskelig å fatte. Det handler om mat, og alt handler om det. Men så handler det ikke om det allikevel, fordi mat bare er bilder på noe annet. Det er ikke enten - eller. Det er kropp og sinn. Det er begge deler

Mange behandlere har også blitt forvirret av spiseforstyrrelser. Men nå vet vi mer. Spiseforstyrrelser er ikke lenger like gåtefullt.

Og vi vet mye om hjelp.

De andre er ofte ikke så kloke

De andre er ofte ikke så kloke. Mange forstår ikke at man kan ha det elendig selv om man lykkes med prestasjoner på det ytre planet. Og mange med spiseforstyrrelser søker seg nettopp til ytre prestasjoner på det ytre planet, simpelthen fordi karakterer, tynnhet og annet blir �bevis� på at man får til noe. Mange drømmer om å bli �avslørt� - for ikke hele tiden å måtte tilfredsstille de andres normer.

Et fattigere liv

Når du blir eldre og ser tilbake; hva syns du om at ungdomsårene gikk med til å føre regnskap over gram, hektogram og kalorier? Er din verden så farlig at du må sløve deg med litere av bøtteis og hele pakker med brunost? Skal toalettskålen være den du betror deg til?

Spiseforstyrrelser gjør livet ditt betydelig fattigere. Ja, livet er ganske krevende, men det blir ikke særlig enklere av å søke tilflukt i maten.

Spiseforstyrrelsene ødelegger også forholdene til andre. Det gjelder ikke minst kjærester. Det er vanskelig å ha et intenst forhold til både maten og til kjæresten. Det er et trekantforhold. Det trist når kjæresten må vike for maten.

Det finnes andre veier.

Og så er det farlig

Anoreksi er vår mest dødelige psykiske lidelse. Kroppen tåler det ikke. Kroppens organer får for lite å nære seg av. Skjelettet hos kvinner får for lite kjønnshormoner, og det blir skjørt. Det er trist om man brekker et ribben bare man skal ta armhevinger. Og hva med risikoen for barnløshet?

Bulimien og overspisingen er også tunge tak for kroppen Du blir sliten. Du mister energi du sårt trenger. Bulimiens og overspisingens farlighet ligger ikke minst i selvforakten og dens risiko for å bli til selvmorderiske tanker.

Hvor blir det av drømmen om et bedre liv? På norsk kaller vi det å bli offer for onde sirkler.

Det er ingen grunn til at du bagatelliserer kunnskapen om helsefarene.

Frigjort?
Det er kanskje ikke så rart at spiseforstyrrelse er blitt en lidelse for vår kultur. Opptattheten av kropp og overflater er helt vill.

Vi snakker ofte om oss selv som frigjorte. Kvinner i dag er langt mer frigjorte enn sine bestemødre var. Men det er en sannhet med forbehold. Moderne kvinner har tatt på seg et nytt åk: den ideelle kroppen. Det er et tragisk nederlag for kulturen at så mange kloke mennesker søler bort så mye lykke og energi i fortvilelsen over at noe ikke er perfekt nok. Vår kroppsopptatthet fremmer kroppsmisnøyen. Vi ser det som mangler, og det som ikke er bra.

Vi regner at om lag hundre tusen har spiseforstyrrelser i Norge. Det meste av dette er builmi. Anoreksi er sjeldnere. Det er altså mest av det som kan skjules. Forholdet mellom kvinner og menn er om lag ti til en.

Men guttene kommer etter. Maskuline kulturer tar mer og mer etter kvinnene ved å legge vekt på hvordan kropper ser ut i stedet for hva godt de kan brukes til.

Kroppens minelandskap

Noen grupper er særlig utsatt. Det er der hvor kroppene blir satt ennå mer i sentrum. Det blir mye kropp i en utdannelse som fysioterapi. Det er mye andres kropper, men i massasjeundervisningen blir det også din egen. Det blir enda mer blant danserne. Og hos toppidrettsutøvere. Og hos modellene.

Det blir dobbelt dose. Både den allmenne kulturen og yrket formidler klare beskjeder om at din verdi som menneske knyttes til hvordan du mestrer din kropp. Det kan fort bli for mye for ett enkelt menneske. I slike miljøer er det ikke uvanlig at hver fjerde kvinne lider av en spiseforstyrrelse.

Det hjelper

Kanskje du er en av dem som strever.

Men du har ikke bedt om hjelp. Kanskje er det stoltheten som hindrer deg. Du er vant til å skulle greie det meste selv. Eller kanskje er det skammen. Skam er farlig fordi det skaper ensomhet. Kanskje er det begge deler. Kanskje du en gang søkte hjelp, men legen forsto lite og ba deg om å ta deg sammen.

Det er tragisk når det går mange år før man søker hjelp. Noen kommer aldri. Det er svært tragisk da vi vet at hjelp nytter. Mange blir helt friske og det er få som ikke får det bedre. Ofte skal det lite til, langt mindre enn man selv kanskje trodde.

God hjelp begynner med å dele med noen.

Som venn

Vi går ikke bak ryggen på våre venner. Dette er en grei regel som selvfølgelig også gjelder spiseforstyrrelser. Men om du som venn er bekymret, er det viktig at du ikke velger minste motstands vei og tausheten.

Ta det opp med den det gjelder. Kanskje du ikke skal tro på de første bagatelliseringene eller benektelsene. Hold frem dine bekymringer.

Det er bedre å bli sett - selv om det skaper litt støy - enn å bli oversett.

Ønsker du å snakke med noen?

Ta kontakt med OAS psykolog- og rådgivningstjeneste

Utskriftsvennlig versjon    Kommenter?

Kommentarer

22.09.2007 13:31:03

"Frisk jente"

Dette var en veldig fin tekst. Dere tror at det ikke hjelper, men det kan det. Det har hjulpet meg. Plutselig har jeg livet mitt igjen.

E-post: hjulpetjente@norge.com

---