Nyhetsbrev
Lyst til å holde deg oppdatert?
Få tilsendt OAS nyhetsbrev
H√łgskole:
E-post:

Spiseforstyrrelser

Teksten er tatt fra brosjyren "Speil pŚ veggen der... - for deg som strever med kroppen, vekten og maten" Brosjyren ble utgitt av OAS i samarbeid med Statens BallethÝgskole og KHiO.

Tekst: Lege Finn Skårderud, spesialist i psykiatri

En dr√łm


Det finnes en dr√łm om at vi skal leve det gode liv. Lykke er et meget stort ord, men allikevel: Vi kunne √łnske at litt ogs√• falt p√• hver og en av oss.

Det finnes en dr√łm om at vi skal leve det gode liv med kroppene v√•re. At vi kan kjenne velbehag, krype til ro i oss selv, nyte slitenheten eller dele v√•re kropper med andre p√• en god og trygg m√•te. Og at vi kan glemme dem - kroppene - n√•r andre er som mest vanvittig opptatt av √• mene noe om hvordan v√•re kropper skal se ut og te seg.

Kanskje du ikke er der, akkurat nå?

Kanskje det i stedet er mye stress og dressur - med hvordan du ser ut, vekten, leggene, fettet, kaloriene, tankene, hva tenker de andre, vekten, hoftene, fettet, kaloriene - og så videre og så videre? Da er du en blant svært mange.

Eller verre: Kanskje du er i ferd med √• miste kontrollen eller allerede har mistet kontrollen over din egen kroppsopptatthet, tankene og hva du gj√łr med maten? Snakker vi om spiseforstyrrelser? Da er du ogs√• en blant mange.

For mye og for lite

Skal vi snakke klart om spiseforstyrrelser, b√łr vi skille mellom hva man gj√łr med maten - atferd - og tankene og f√łlelsene bak.

I atferd skiller vi mellom nekteren, renseren og overspiseren.

Anoreksi er √• nekte. Anoreksi er √• si nei til maten. Tynnheten er attraktiv og fettet er fryktet.¬† Noen - langt fra alle - bruker i tillegg oppkast som en metode for √• rense seg. Overdreven trening er vanlig. Spisevegreren blir heldigvis f√łr eller senere ‚ÄĚavsl√łrt‚ÄĚ p√• grunn av sin lave vekt.

Bulimi er overspising med renselse. Å overspise betyr å miste kontroll over matinntaket og å spise mer enn et vanlig måltid.. Noen kaller det et kick. Å rense seg er oftest oppkast, men kan også være faste, trening eller medikamenter for å drive næringen ut. Bulimikeren vil ofte være normalvektig. Og slik kan lidelsen skjules - om man vil det.

Tvangsspising er overspising. Ofte er det ‚ÄĚbulimi uten oppkast‚ÄĚ. Ukontroll er igjen stikkordet. Overspiseren er overvektig.

Avsporet…?

Spiseforstyrrelser handler alltid om d√•rlig selvf√łlelse.
Er det sannsynlig at en sv√¶rt trygg person med gode evner og tro p√• egne ressurser, til √• t√•le skuffelser og til √• tr√łste seg selv noen gang utvikler en spiseforstyrrelse? Den som har lav selvf√łlelse, vil gjerne gj√łre noe med det. √Ö ha en tynn kropp er i v√•r kultur blitt et symbol b√•de for skj√łnnhet og selvkontroll. Og s√• slanker man seg. Det er l√łsningen. Men den spiseforstyrrete mister etter en stund kontrollen over dette prosjektet.
Og det g√•r ytterligere utover selvf√łlelsen. L√łsningen blir en del av problemet.

√Örsaken til spiseforstyrrelser kan v√¶re mange: Arv, familie, livshendelser eller milj√ł. De individuelle historiene er s√• mangfoldige. Men det som oftest er sv√¶rt likt, er hvordan spiseforstyrrelsene skyver vanskelige f√łlelser unna. Den avmagreste har i sultens rus sultet dem vekk. Den som teller kalorier hele d√łgnet har ikke tid til noe annet. Overspiseren ‚ÄĚglemmer‚ÄĚ de andre og hverdagen i de intime timene sammen med maten. Oppkasteren kvitter seg med det hun ikke kan ford√łye. Indre uro blir utladet i en slik kroppslig dramatikk.

Usikker og forvirret?

Spiseforstyrrelser er ofte √• ikke vite: Hva er riktig, hva er galt? Hva er min versjon? Spiseforstyrrelser handler ofte om ambivalens og om at blandete f√łlelser uttrykker seg via kroppen.

De andre blir også forvirret. Foreldre, venner og omgivelser kan synes det er vanskelig å fatte. Det handler om mat, og alt handler om det. Men så handler det ikke om det allikevel, fordi mat bare er bilder på noe annet. Det er ikke enten - eller. Det er kropp og sinn. Det er begge deler

Mange behandlere har også blitt forvirret av spiseforstyrrelser. Men nå vet vi mer. Spiseforstyrrelser er ikke lenger like gåtefullt.

Og vi vet mye om hjelp.

De andre er ofte ikke så kloke

De andre er ofte ikke s√• kloke. Mange forst√•r ikke at man kan ha det elendig selv om man lykkes med prestasjoner p√• det ytre planet. Og mange med spiseforstyrrelser s√łker seg nettopp til ytre prestasjoner p√• det ytre planet, simpelthen fordi karakterer, tynnhet og annet blir ‚ÄĚbevis‚ÄĚ p√• at man f√•r til noe. Mange dr√łmmer om √• bli ‚ÄĚavsl√łrt‚ÄĚ - for ikke hele tiden √• m√•tte tilfredsstille de andres normer.

Et fattigere liv

N√•r du blir eldre og ser tilbake; hva syns du om at ungdoms√•rene gikk med til √• f√łre regnskap over gram, hektogram og kalorier? Er din verden s√• farlig at du m√• sl√łve deg med litere av b√łtteis og hele pakker med brunost? Skal toalettsk√•len v√¶re den du betror deg til?

Spiseforstyrrelser gj√łr livet ditt betydelig fattigere. Ja, livet er ganske krevende, men det blir ikke s√¶rlig enklere av √• s√łke tilflukt i maten.

Spiseforstyrrelsene √łdelegger ogs√• forholdene til andre. Det gjelder ikke minst kj√¶rester. Det er vanskelig √• ha et intenst forhold til b√•de maten og til kj√¶resten. Det er et trekantforhold. Det trist n√•r kj√¶resten m√• vike for maten.

Det finnes andre veier.

Og så er det farlig

Anoreksi er v√•r mest d√łdelige psykiske lidelse. Kroppen t√•ler det ikke. Kroppens organer f√•r for lite √• n√¶re seg av. Skjelettet hos kvinner f√•r for lite kj√łnnshormoner, og det blir skj√łrt. Det er trist om man brekker et ribben bare man skal ta armhevinger. Og hva med risikoen for barnl√łshet?

Bulimien og overspisingen er også tunge tak for kroppen Du blir sliten. Du mister energi du sårt trenger. Bulimiens og overspisingens farlighet ligger ikke minst i selvforakten og dens risiko for å bli til selvmorderiske tanker.

Hvor blir det av dr√łmmen om et bedre liv? P√• norsk kaller vi det √• bli offer for onde sirkler.

Det er ingen grunn til at du bagatelliserer kunnskapen om helsefarene.

Frigjort?
Det er kanskje ikke så rart at spiseforstyrrelse er blitt en lidelse for vår kultur. Opptattheten av kropp og overflater er helt vill.

Vi snakker ofte om oss selv som frigjorte. Kvinner i dag er langt mer frigjorte enn sine bestem√łdre var. Men det er en sannhet med forbehold. Moderne kvinner har tatt p√• seg et nytt √•k: den ideelle kroppen. Det er et tragisk nederlag for kulturen at s√• mange kloke mennesker s√łler bort s√• mye lykke og energi i fortvilelsen over at noe ikke er perfekt nok. V√•r kroppsopptatthet fremmer kroppsmisn√łyen. Vi ser det som mangler, og det som ikke er bra.

Vi regner at om lag hundre tusen har spiseforstyrrelser i Norge. Det meste av dette er builmi. Anoreksi er sjeldnere. Det er altså mest av det som kan skjules. Forholdet mellom kvinner og menn er om lag ti til en.

Men guttene kommer etter. Maskuline kulturer tar mer og mer etter kvinnene ved å legge vekt på hvordan kropper ser ut i stedet for hva godt de kan brukes til.

Kroppens minelandskap

Noen grupper er s√¶rlig utsatt. Det er der hvor kroppene blir satt enn√• mer i sentrum. Det blir mye kropp i en utdannelse som fysioterapi. Det er mye andres kropper, men i massasjeundervisningen blir det ogs√• din egen. Det blir enda mer blant danserne. Og hos toppidrettsut√łvere. Og hos modellene.

Det blir dobbelt dose. B√•de den allmenne kulturen og yrket formidler klare beskjeder om at din verdi som menneske knyttes til hvordan du mestrer din kropp. Det kan fort bli for mye for ett enkelt menneske. I slike milj√łer er det ikke uvanlig at hver fjerde kvinne lider av en spiseforstyrrelse.

Det hjelper

Kanskje du er en av dem som strever.

Men du har ikke bedt om hjelp. Kanskje er det stoltheten som hindrer deg. Du er vant til √• skulle greie det meste selv. Eller kanskje er det skammen. Skam er farlig fordi det skaper ensomhet. Kanskje er det begge deler. Kanskje du en gang s√łkte hjelp, men legen forsto lite og ba deg om √• ta deg sammen.

Det er tragisk n√•r det g√•r mange √•r f√łr man s√łker hjelp. Noen kommer aldri. Det er sv√¶rt tragisk da vi vet at hjelp nytter. Mange blir helt friske og det er f√• som ikke f√•r det bedre. Ofte skal det lite til, langt mindre enn man selv kanskje trodde.

God hjelp begynner med å dele med noen.

Som venn

Vi g√•r ikke bak ryggen p√• v√•re venner. Dette er en grei regel som selvf√łlgelig ogs√• gjelder spiseforstyrrelser. Men om du som venn er bekymret, er det viktig at du ikke velger minste motstands vei og tausheten.

Ta det opp med den det gjelder. Kanskje du ikke skal tro p√• de f√łrste bagatelliseringene eller benektelsene. Hold frem dine bekymringer.

Det er bedre √• bli sett - selv om det skaper litt st√ły - enn √• bli oversett.


√ėnsker du √• snakke med noen?

Ta kontakt med OAS psykolog- og rådgivningstjeneste


7. september 2007 13:57

Kommentarer

22.09.2007 13:31:03
"Frisk jente"
Dette var en veldig fin tekst. Dere tror at det ikke hjelper, men det kan det. Det har hjulpet meg. Plutselig har jeg livet mitt igjen.

Meningsmåling
Pensum
Hvor kjÝper du skolebÝkene dine?

Penelope Bokhandel
Akademika
ABC Fagbokhandel
Norli
Annen vanlig bokhandel
Nettbokhandel
Kopierer
LŚner pŚ biblioteket
KjÝper brukt
Annet

(Se resultatene)

Tilknyttede h√łgskoler